Mange lurer på hvordan det kan ha seg at jeg, som norsk, kan jobbe som tolk og oversetter i bosnisk, kroatisk og serbisk. Det er den europeiske jernbaneunionen sin skyld :-) I 1972 feiret de 75-årsjubileum, og inviterte ungdom til å reise Europa rundt for en billig penge. Min venninne og jeg hoppet på tilbudet, og toget, og havnet etterhvert i Jugoslavia. Der ble vi kjent med noen ungdommer, amors piler var inne i bildet, og dermed var det gjort. Jeg lærte å snakke kroatisk i løpet av et halvt år, og det har jeg kunnet siden.

Etter 20 år som sivilingeniør innenfor metallurgi og olje, fikk jeg lyst til å gjøre noe annet, og hvorfor ikke da utnytte språkkunnskapene? Så nå studerer jeg bosnisk, kroatisk og serbisk på Blindern for å utvide ordforrådet (litteratur) og lære hvorfor jeg snakker slik som jeg gjør (grammatikk), og forbereder meg på å ta autorisasjonsprøven som translatør på NHH i Bergen, og som tolk på Blindern.

Ved siden av studiene, jobber jeg som freelance tolk og oversetter for Interpreto i Stavanger. Der får jeg praksis innenfor jus, medisin, utdanning og offentlig administrasjon. Sammen med den tekniske bakgrunnen min og de generelle språkstudiene utgjør det et godt grunnlag for å greie den tøffe translatøreksamen og jobbe som translatør senere.

Tidligere ble disse språkene kalt serbokroatisk, men etter at republikkene i det tidligere Jugoslavia har fått selvstendig status, regnes de nå som separate språk. De ligner likevel så mye på hverandre, at studiet av dem er felles, akkurat som studiet av de skandinaviske språkene er felles ved mange universitet i utlandet.


Linker til noen andre språksteder:

Offentlige tolketjenester
Norsk Språkservice
Translatørservice