 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Addis Adaba |
|
| Nairobbery var ikke nø blivende sted! Vi ble ikke robbet, men en av reisekameratene våre ble nesten frastjålet mappen med pass, penger og billetter, på hovedpostkontoret!
Oppdatert 25.03.02
|
|
Han hadde lagt mappen på gulvet, mens han hjalp meg å pakke en masse souvernirer, som jeg skulle sende hjem. En dame prøvde å fiske tak i mappen med håndtaket på paraplyen sin, mellom to søyler! Heldigvis satt Rasket ved siden av, og både han og Palle oppdaget hva som skjedde. Da fikk damen det plutselig travelt med å telle pengene i pungen sin!
Vi tilbragte torsdagen ved svømmebassenget og i internetkafeen på hotellet, og dro videre til Addis Ababa fredag 22.03. Det ble mange triste avskjeder: Palle dro om natta før oss, og Daniel samtidig som oss. Anna og Amanda ble igjen, Amanda skulle dra om kvelden samme dag, og Anna dagen etter.
Vel framme i Addis, manglet vi et kolli bagasje. Det var et skjold og to spyd, souvernirer, som vi ikke torde ta med i håndbagasjen av frykt for å bli stoppet i sikkerhetskontrollen. Ettersøking og utfylling av skjema tok veldig lang tid. I mellomtiden stengte banken, så vi fikk ikke tatt ut penger. (Det kunne vi sannsynligvis ikke fått gjort uansett, for de tar visst ikke kort!)
Da vi var ferdige med skjemautfylling, var det på tide å finne ut om vi fikk plass med Lufthansa videre til Frankfurt samme dag. Men det var lettere sagt enn gjort. De hadde ikke nø kontor på flyplassen, bare inne i byen, og dit kunne vi ikke komme uten visum! Vi kunne få turistvisum, men vi hadde ikke penger til å betale med!! Etter en stund fikk vi et telefonnummer som vi kunne ha ringt, om vi hadde hatt penger til myntautomaten. Til slutt fikk vi låne en telefon, men da var det ingen som svarte hos Lufthansa. Langt om lenge fikk jeg overtalt visumfolkene til å gi oss et 12 timers transittvisum, som er gratis. Da kunne vi komme oss inn til avgangshallen, hvor Lufthansa skulle komme senere på kvelden, og hvor det er en resturang. Vi ble lykkelige da en mann svarte positivt på spørsmål om vi kunne betale med kort. Men det viste seg at han hadde tatt feil! Sannsynligvis hadde han overhodet ikke forstått hva vi spurte om. Servitøren var sporty, og sa han skulle betale. Vi ga han 1500 tansanianske shilling, knapt 2 dollar, og to 20-pakninger Marlboro :-)
Etterpå var det bare å sitte og vente på Lufthansa. De skulle komme i 20-tida. Vi prøvde å ringe en gang til, fremdeles uten svar. I mellomtiden var ganske mange blitt oppmerksomme på oss, så da Lufthansadamen kom, ble hun geleidet rett bort til oss. Hun tilbød oss oppgradering til businessklasse for USD 500, og vi slo til! Etter en lang dag med lite mat og drikke, unnet vi oss litt luksus pa den siste av de lange flystrekningene våre. Det var deilig å slappe av i businessloungen og gasse oss med canapeer, brus og kaffe. Synd at ingen av oss drikker alkohol, for da kunne vi spart inn mye mer av de 500 dollarene :-) Men vi sparte 40 i flyplassavgift og ett eller annet i visum fordi vi var i transitt, og transport og overnatting. Så alt i alt ble det ikke så dyrt som det høres ut til.
|
|
| (23.03.02, kl. 17:35) |
« Tilbake |
|
|
|
|
|
|
|
