 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Soweto |
|
| Soweto var ikke hva vi forventet. Men hva forventet vi egentlig? |
|
Ihvertfall ikke en by med 3 millioner mennesker. Vi så alt fra slum til luksusboliger i millionklassen. Over alt så det rent og velstelt ut, også i slummen.
Den såkalte slummen består av uoffisielt oppsatte skur, og det er stort sett arbeidsløse tilflyttere fra landsbygda og fra nabolandene, som bor der. De utgjør ca. 5% av den totale befolkningen i Soweto. De dyrker grønnsaker der de kan, og holder det pent rundt seg. På tross av at områdene er uoffisielle, er det oppsatt vannkraner og do'er der, og søppelet hentes. I det området vi besøkte, var det 15 vannposter og 200 do'er for 7000 mennesker, men ikke elektrisitet. Vi var innom en barnehage for 30 barn. Barnehagen holdt ikke akkurat mål etter norske normer, hverken med plass eller utstyr, men de hadde utelekeapparater og et lite hus de kunne søke ly i, med en del leker og undervisningsmateriell.
Myndighetene driver stadig nye boligprosjekter for å flytte folk ut fra brakkebyene, men mange vil ikke flytte fordi de nye områdene ligger for langt fra Johannesburg og mulighetene til å skaffe seg arbeid.
I apartheidtiden, hadde ikke svarte lov til å eie nø. Men nå kan de kjøpe land, og hvis de har bodd i boligen sin i tretti år, får de den. Vi så mange eksempel på kommunale hus med fra ett til tre soverom, som var bygd om og bygd på etter at bebørne hadde overtatt dem. Vi så også flotte, nye hus med svømmebasseng og tennisbaner. Etter sigende hadde det vært store forskjeller i boligstandarden også under apartheid, det var langt ifra slik at alle bodde i slum.
Vi kjørte forbi huset til Biskop Desmond Tutu. Og vi stoppet ved huset der Nelson og Winni Mandela bodde mens de var gift, både før og etter at han satt i fengsel. Nelson Mandela hadde gitt huset bort som museum, men ekskona var ikke enig, så det er p.t. stengt. Men vi tok bilder utenfra :-) Disse to husene ligger i samme gata, så den kalles populært for Nobelgata :-)
Etterpå kjørte vi forbi huset der Winni Mandela bor nå. Det så ut som et mindre palass, med murer og vakter.
Høydepunktet på turen var lunsjen! Resturangen vi spiste i, hadde vært illegal tidligere, man kunne bli arrestert for å spise der. Men nå var den tydeligvis populær, det kunne vi se av alle signeringene på veggene og i gjesteboka, og alle visittkortene og pengesedlene fra fremmede land, som hang på veggene. Maten der var bare himmelsk!!! Det var buffet, og vi spiste så vi nesten dånte.
I morgen skal vi på tur igjen, og i overimorgen starter safarien. Jeg aner ikke når jeg får anledning til å oppdatere neste gang. Følg med, følg med, hvem vet hvor vi kan komme til å finne en internetkafe :-)
|
|
| (18.02.02, kl. 13:54) |
« Tilbake |
|
|
|
|
|
|
|
